1 | Gled dig ikke, Israel, og juble ikke, likesom folkene! For du har forlatt din Gud i hor; du har elsket horelønn på hvert sted hvor kornet treskes. |
2 | Treskeplassen og vinpersen skal ikke kunne fø dem, og mosten skal slå feil for dem. |
3 | De skal ikke bli boende i Herrens land; men Efra'm skal vende tilbake til Egypten, og i Assur skal de ete det som er urent. |
4 | De skal ikke ofre vin til drikkoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke behage ham; som sorgens brød skal de være for dem; alle som eter det, skal bli urene; for sitt brød har de for sig selv, det kommer ikke i Herrens hus. |
5 | Hvad vil I gjøre på høitidsdagen, på Herrens festdag? |
6 | For de drar bort for ødeleggelses skyld; Egypten skal samle dem, Memfis begrave dem; deres sølvsmykker skal nesler ta i eie, torner skal vokse i deres telt. |
7 | Kommet er hjemsøkelsens dager, kommet er gjengjeldelsens dager; Israel skal få merke det: En dåre er profeten, avsindig er åndens mann, fordi din misgjerning er så stor og ditt fiendskap så sterkt. |
8 | Efra'm ser sig om efter andre guder ved siden av min Gud; profeten er en fuglefangersnare på alle hans veier, bare fiendskap i hans Guds hus. |
9 | De er sunket dypt i fordervelse, som i Gibeas dager; han skal komme deres misgjerning i hu, han skal hjemsøke dem for deres synder. |
10 | Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som den tidligste frukt på et fikentre i dets første tid så jeg eders fedre; men da de kom til Ba'l-Peor, vidde de sig til avgudsdyrkelsen og blev vederstyggelige likesom den de elsket. |
11 | Efra'ms herlighet skal flyve bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen undfangelse! |
12 | Ja, selv om de opfør sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, så intet menneske blir tilbake; for ve dem når jeg forlater dem! |
13 | Efra'm er, som om jeg så bort til Tyrus, plantet på en eng; men Efra'm må føre sine barn ut til bøddelen. |
14 | Gi dem, Herre! (-)Ja, hvad skal du gi dem? Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket! |
15 | All deres ondskap er samlet i Gilgal, ja, der har jeg fattet hat til dem; for deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mere, alle deres førere er oprørere. |
16 | Efra'm er ormstukket, deres rot er blitt tørr, frukt skal de ikke bære; om de enn føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt. |
17 | Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham, og de skal vanke om blandt folkene som flyktninger. |