| 1 | Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura. |
| 2 | Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah. |
| 3 | Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'mmerne |
| 4 | Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'; alle disse var Keturas barn. |
| 5 | Og Abraham gav Isak alt det han eide. |
| 6 | Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til ¥sterland. |
| 7 | Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år. |
| 8 | Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre. |
| 9 | Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre, |
| 10 | den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. |
| 11 | Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'. |
| 12 | Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne. |
| 13 | Dette er navnene på Ismaels sønner(-)de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'l og Mibsam. |
| 14 | og Misma og Duma og Massa, |
| 15 | Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. |
| 16 | Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger. |
| 17 | Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre. |
| 18 | Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre. |
| 19 | Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak. |
| 20 | Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. |
| 21 | Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig. |
| 22 | Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren. |
| 23 | Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. |
| 24 | Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. |
| 25 | Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau. {de. den lodne} |
| 26 | Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob. {de. han holder i hælen} Isak var seksti år gammel da de blev født. |
| 27 | Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene. |
| 28 | Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob. |
| 29 | Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt. |
| 30 | Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom. {de. den røde} |
| 31 | Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! |
| 32 | Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? |
| 33 | Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. |
| 34 | Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. |
