| 1 | I Davids tid var det engang en hungersnød som varte i tre år efter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene. |
| 2 | Kongen lot da gibeonittene kalle og talte med dem. Gibeonittene hørte ikke til Israels barn, men var av de amoritter som var blitt tilbake i landet, og Israels barn hadde svoret dem en ed, men Saul søkte å slå dem ihjel i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn. |
| 3 | David sa til gibeonittene: Hvad skal jeg gjøre for eder, og hvormed skal jeg gjøre soning, så I velsigner Herrens arv? |
| 4 | Gibeonittene svarte: Vi krever ikke sølv eller gull hos Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å drepe nogen mann i Israel. Han sa: Hvad I krever, vil jeg gjøre for eder. |
| 5 | Og de sa til kongen: Den mann som ødela oss, og som hadde i sinne å utrydde oss, så det ikke skulde finnes nogen av oss igjen innen hele Israels landemerker(-) |
| 6 | la oss av hans sønner få syv menn, så vil vi henge dem op for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi eder dem. |
| 7 | Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, for den eds skyld som de(-)David og Jonatan, Sauls sønn(-)hadde svoret hverandre ved Herren. |
| 8 | Men de to sønner som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefiboset, og de fem sønner som Mikal, {som også hette Merab,} Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok kongen |
| 9 | og overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem op på fjellet for Herrens åsyn; de omkom alle syv på en gang. Det var i de første dager av høsten, i begynnelsen av bygghøsten, de blev drept. |
| 10 | Men Rispa, Ajas datter, tok sin sørgedrakt og bredte den ut på klippen fra høstens begynnelse inntil det strømmet vann ned på dem fra himmelen; {de blev hengende inntil Gud gav regn igjen;} og hun lot ikke himmelens fugler få slå ned på dem om dagen eller markens ville dyr om natten. |
| 11 | Da David fikk vite hvad Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort, |
| 12 | tok han avsted og hentet Sauls og hans sønn Jonatans ben fra mennene i Jabes i Gilead, som hemmelig hadde tatt dem bort fra torvet i Betsan; der hadde filistrene hengt dem op den dag de slo Saul på Gilboa. |
| 13 | Og da han hadde ført Sauls og hans sønn Jonatans ben op derfra, samlet de også benene av dem som var hengt, |
| 14 | og de begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kis'grav. De gjorde alt det kongen hadde befalt. Og derefter hørte Gud landets bønn. |
| 15 | Atter kom det til krig mellem filistrene og Israel; og David drog ned med sine menn, og de stred med filistrene. David blev trett, |
| 16 | og Jisbo-Benob, som hørte til Rafas barn(-)han hadde en lanse som veide tre hundre sekel kobber, og han var omgjordet med et nytt sverd(-)han tenkte på å slå David ihjel. |
| 17 | Men Abisai, Serujas sønn, kom ham til hjelp og slo filisteren og drepte ham. Da svor Davids menn og sa til ham: Du skal ikke mere dra ut med oss i striden, forat du ikke skal utslukke Israels lys. |
| 18 | Siden blev det atter strid med filistrene; det var ved Gob; da slo husatitten Sibbekai Saf, som hørte til Rafas barn. |
| 19 | Ennu en gang blev det strid med filistrene ved Gob, og betlehemitten Elhanan, sønn av Ja're-Orgim, slo gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang. |
| 20 | Så kom det atter til strid ved Gat. Der var en høivoksen mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot(-)i alt fireogtyve fingrer og tær; han var og en efterkommer av Rafa. |
| 21 | Han hånte Israel; men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hugg ham ned. |
| 22 | Disse fire var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd. |
