| 1 | Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, falt han rent sammen, og hele Israel blev forferdet. |
| 2 | Hos Sauls sønn var der to menn som var høvedsmenn for streif-flokker; den ene hette Ba'na og den andre Rekab; de var sønner av Rimmon fra Be'rot og hørte til Benjamins barn. For Be'rot regnedes også til Benjamin(-) |
| 3 | be'rotittene var flyktet til Gitta'm, og der har de holdt til helt til denne dag. |
| 4 | Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føtter; han var fem år gammel da tidenden om Saul og Jonatan kom fra Jisre'l, og den kvinne som passet ham, tok ham og flyktet; men idet hun skyndte sig avsted, falt han ned og blev lam. Hans navn var Mefiboset {kalles også Meribba'l.} |
| 5 | Be'rotitten Rimmons sønner, Rekab og Ba'na, tok ut og kom på det heteste av dagen til Isbosets hus, mens han hvilte middag. |
| 6 | De lot som de skulde hente hvete, og kom således helt inn i huset og stakk ham så i underlivet. Derefter slapp Rekab og hans bror Ba'na bort. |
| 7 | De kom inn i huset mens han lå på sin seng i sitt sovekammer, og stakk ham ihjel og hugg hodet av ham; så tok de hans hode og gikk hele natten gjennem ødemarken. |
| 8 | Og de kom med Isbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, her er hodet av Isboset, sønn til Saul, din fiende som stod dig efter livet; således har Herren på denne dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt. |
| 9 | Men David svarte Rekab og hans bror Ba'na, be'rotitten Rimmons sønner, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har utfridd mig av all trengsel: |
| 10 | Den som kom til mig med tidende om at Saul var død, og som selv mente at han kom med en god tidende, ham grep jeg og lot ham drepe i Siklag(-)ham som jeg skulde ha gitt lønn for god tidende, |
| 11 | hvor meget mere nu, da ugudelige menn har myrdet en rettferdig mann i hans hus og på hans leie(-)skulde jeg ikke nu kreve hans blod av eders hånd og utrydde eder av landet? |
| 12 | Så bød David sine folk, og de slo dem ihjel og hugg hendene og føttene av dem og hengte dem op ved dammen i Hebron; men Isbosets hode tok de og begravde i Abners grav i Hebron. |
