| 1 | Akab hadde sytti sønner i Samaria; og Jehu skrev brever og sendte dem til Samaria, til de øverste i Jisre'l, de eldste, og til de formyndere som Akab hadde innsatt for sine sønner; i brevene stod det: |
| 2 | Når nu dette brev kommer til eder, I som har eders herres sønner hos eder, og som råder over vognene og hestene og en fast by og våbnene, |
| 3 | så utse eder den beste og mest skikkede blandt eders herres sønner og sett ham på hans fars trone og strid for eders herres hus! |
| 4 | Men de blev meget forferdet og sa: De to konger holdt ikke stand mot ham; hvorledes skulde da vi kunne det? |
| 5 | Så sendte slottshøvdingen og høvdingen over byen og de eldste og formynderne bud til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, og alt hvad du sier til oss, vil vi gjøre; vi vil ikke gjøre nogen til konge; gjør du hvad du finner for godt! |
| 6 | Da skrev han atter et brev til dem, og i det stod det: Dersom I holder med mig og vil lyde mitt bud, så hugg hodet av eders herres sønner og kom til mig i Jisre'l imorgen ved denne tid! Men kongens sønner, sytti i tallet, bodde hos de store i byen, som opfostret dem. |
| 7 | Da nu brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, sytti i tallet, og la deres hoder i kurver og sendte dem til ham i Jisre'l. |
| 8 | Da budet kom og meldte ham at de var kommet med kongesønnenes hoder, sa han: Legg dem i to hauger foran inngangen til porten til imorgen! |
| 9 | Og om morgenen gikk han ut og trådte frem og sa til alt folket: I er uten skyld! Det er jeg som har fått i stand en sammensvergelse mot min herre og drept ham; men hvem har slått alle disse ihjel? |
| 10 | Nu ser I at ikke noget av det som Herren har talt mot Akabs hus, faller til jorden; men Herren har gjort det som han talte gjennem sin tjener Elias. |
| 11 | Så slo Jehu ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Jisre'l, og alle hans stormenn og hans kjenninger og hans prester; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda. |
| 12 | Siden gjorde Jehu sig rede og drog avsted til Samaria. Og da han underveis kom til Bet-Eked-Haro'm, |
| 13 | møtte han Judas konge Akasjas brødre {de. brorsønner.} Han spurte dem: Hvem er I? De svarte: Vi er brødre av Akasja og er på vei ned for å hilse på kongens barn og dronningens barn. |
| 14 | Da sa han: Grip dem levende! Så grep de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked, to og firti i tallet; han lot ikke en av dem bli i live. |
| 15 | Da han så drog derfra, traff han på Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte, og han hilste på ham og sa til ham: Mener du det like så opriktig med mig som jeg med dig? Jonadab svarte: Ja. Er det så sa Jehu , da gi mig din hånd! Da gav han ham hånden; og han lot ham stige op til sig i vognen. |
| 16 | Og han sa: Følg med mig og se hvor nidkjær jeg er for Herren! Så lot han ham kjøre på sin vogn. |
| 17 | Og da han kom til Samaria, slo han ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Samaria, til han hadde utryddet det, efter det ord som Herren hadde talt til Elias. |
| 18 | Siden samlet Jehu alt folket og sa til dem: Akab har dyrket Ba'l lite, Jehu vil dyrke ham meget. |
| 19 | Så kall nu alle Ba'ls profeter, alle hans tjenere og alle hans prester hit til mig, ikke en må mangle! For jeg vil holde en stor slaktofferfest for Ba'l; hver den som ikke møter, skal late livet. Men dette gjorde Jehu med svik for å utrydde Ba'ls tjenere. |
| 20 | Så sa Jehu: Hold en hellig festforsamling for Ba'l! Da utropte de en sådan fest. |
| 21 | Og Jehu sendte bud omkring i hele Israel, og alle Ba'ls tjenere kom; det var ikke nogen som lot være å komme. Og de gikk inn i Ba'ls hus, og Ba'ls hus blev fullt fra ende til annen. |
| 22 | Så sa han til den som hadde tilsyn med klædekammeret: Hent frem klædninger for alle Ba'ls tjenere! Og han hentet klædningene frem til dem. |
| 23 | Da nu Jehu sammen med Jonadab, Rekabs sønn, kom til Ba'ls hus, sa han til Ba'ls tjenere: Se nøie efter at det ikke er nogen av Herrens tjenere her iblandt eder, men bare Ba'ls-tjenere! |
| 24 | Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, og Jehu stilte åtti mann utenfor huset og sa: Hvis nogen slipper unda av de menn som jeg overgir i eders hender, skal det bøtes liv for liv. |
| 25 | Da de var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til drabantene og livvakten: Gå inn, slå dem ihjel, la ikke en slippe ut! Så slo de dem med sverdets egg, og drabantene og livvakten kastet dem ut og gikk til Ba'ls-husets by. {de. den del av byen hvor Ba'ls hus var, eller en del boliger som hørte til Ba'ls hus} |
| 26 | Og de bar ut støttene i Ba'ls hus og brente dem op, |
| 27 | og Ba'ls egen støtte rev de ned; og Ba'ls hus rev de ned og gjorde det til vannhuser, som er der den dag idag. |
| 28 | Således utryddet Jehu Ba'l av Israel. |
| 29 | Men fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre, vek Jehu ikke(-)fra gullkalvene i Betel og Dan. |
| 30 | Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort til gagns hvad rett var i mine øine, og gjort mot Akabs hus alt det jeg vilde, så skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone. |
| 31 | Men Jehu gav ikke akt på å vandre i Herrens, Israels Guds lov av alt sitt hjerte; han vek ikke fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. |
| 32 | Ved denne tid begynte Herren å løsrive stykker av Israel; Hasael slo dem på hele Israels grense |
| 33 | og tok på østsiden av Jordan hele Gileads land, gadittene og rubenittene og manassittene, like fra Aroer ved Arnon-åen, både Gilead og Basan. |
| 34 | Hvad som ellers er å fortelle om Jehu, om alt det han gjorde og alle hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike. |
| 35 | Og Jehu la sig til hvile hos sine fedre, og han blev begravet i Samaria; og hans sønn Joakas blev konge i hans sted. |
| 36 | Den tid Jehu var konge over Israel i Samaria, var åtte og tyve år. |
