| 1 | Da tok Job til orde og sa: |
| 2 | Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig! |
| 3 | Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte. |
| 4 | Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig? |
| 5 | Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn! |
| 6 | Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving. |
| 7 | Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt? |
| 8 | De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine. |
| 9 | Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem. |
| 10 | Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide. |
| 11 | De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring. |
| 12 | De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd. |
| 13 | De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. |
| 14 | Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier. |
| 15 | Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn? |
| 16 | Ja, {vil I si} men deres lykke står ikke i deres egen hånd. (-){Her begynner Jobs svar} De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. |
| 17 | Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede? |
| 18 | Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort? |
| 19 | Men Gud {vil I si.} gjemmer hans straff til hans barn. (-){Dette er Jobs svar} Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. |
| 20 | Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv. |
| 21 | For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute? |
| 22 | Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste? {de. englene} |
| 23 | Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig; |
| 24 | hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull. |
| 25 | Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke. |
| 26 | Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem. |
| 27 | Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig; |
| 28 | for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i? |
| 29 | Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd, |
| 30 | at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda. |
| 31 | Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det? |
| 32 | Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt. |
| 33 | Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham. |
| 34 | Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake. |
