| 1 | Da tok Job til orde og sa: |
| 2 | Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm! |
| 3 | Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen! |
| 4 | Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig? |
| 5 | Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem. |
| 6 | Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. |
| 7 | Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet. |
| 8 | Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem. |
| 9 | Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den. |
| 10 | En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket. |
| 11 | Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel. |
| 12 | Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab. |
| 13 | Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage. |
| 14 | Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden(-)hvem forstår den? |
