| 1 | De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine. |
| 2 | Da optendtes Elihus vrede(-)han stammet fra Bus og var sønn av Barak'l, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, |
| 3 | og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig. |
| 4 | Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han. |
| 5 | Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede. |
| 6 | Så tok da Elihu, sønn av Barak'l, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet. |
| 7 | Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom! |
| 8 | Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig. |
| 9 | De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er. |
| 10 | Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet. |
| 11 | Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si. |
| 12 | Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord. |
| 13 | Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske! |
| 14 | Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham. |
| 15 | De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem. |
| 16 | Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere? |
| 17 | Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet. |
| 18 | For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig. |
| 19 | Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne. |
| 20 | Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare. |
| 21 | Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske; |
| 22 | for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort. |