| 1 | Og Elihu tok atter til orde og sa: |
| 2 | Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud, |
| 3 | at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder? |
| 4 | Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig. |
| 5 | Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig! |
| 6 | Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham? |
| 7 | Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd? |
| 8 | Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet. |
| 9 | Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm. |
| 10 | Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten, {de. i ulykkens natt} |
| 11 | han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler? |
| 12 | Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot. |
| 13 | Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt. |
| 14 | Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham. |
| 15 | Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord. |
| 16 | Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand. |
