| 1 | Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! |
| 2 | Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig! |
| 3 | For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand. |
| 4 | Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød. |
| 5 | For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt. |
| 6 | Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder. |
| 7 | Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket. |
| 8 | Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig. |
| 9 | For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt |
| 10 | for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort. |
| 11 | Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt. |
| 12 | Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt. |
| 13 | Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet. |
| 14 | For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv. |
| 15 | Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. |
| 16 | For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet. |
| 17 | Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn. |
| 18 | Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren. |
| 19 | For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden |
| 20 | for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn, |
| 21 | forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem, |
| 22 | når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren. |
| 23 | Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager. |
| 24 | Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt. |
| 25 | Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning. |
| 26 | De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes, |
| 27 | men du er den samme, og dine år får ingen ende. |
| 28 | Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn. |
