| 1 | Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn! |
| 2 | Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger! |
| 3 | Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer, |
| 4 | han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet, |
| 5 | han som metter din sjel {eg. din pryd.} med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. {når den skifter sin ham} |
| 6 | Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte. |
| 7 | Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn. |
| 8 | Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. |
| 9 | Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig. |
| 10 | Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger. |
| 11 | For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. |
| 12 | Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. |
| 13 | Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham. |
| 14 | For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. |
| 15 | Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han. |
| 16 | Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere. |
| 17 | Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn, |
| 18 | mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem. |
| 19 | Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting. |
| 20 | Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst! |
| 21 | Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje! |
| 22 | Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren! |
