| 1 | Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! |
| 2 | Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! |
| 3 | Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! |
| 4 | Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! |
| 5 | Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer, |
| 6 | I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! |
| 7 | Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden. |
| 8 | Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, |
| 9 | den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak; |
| 10 | og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, |
| 11 | idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ns land til arvelodd. |
| 12 | Da de var en liten flokk, få og fremmede der, |
| 13 | og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk, |
| 14 | tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: |
| 15 | Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! |
| 16 | Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød. |
| 17 | Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt. |
| 18 | De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern, {de. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte} |
| 19 | inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld. |
| 20 | Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri. |
| 21 | Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods, |
| 22 | forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom. |
| 23 | Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land. |
| 24 | Og han {Gud.} gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. |
| 25 | Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere. |
| 26 | Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt. |
| 27 | De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land. |
| 28 | Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord. |
| 29 | Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker. |
| 30 | Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler. |
| 31 | Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke. |
| 32 | Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land, |
| 33 | og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke. |
| 34 | Han talte, og det kom gresshopper og gnagere {de. gresshopper.} uten tall, |
| 35 | og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark. |
| 36 | Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft. |
| 37 | Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet. |
| 38 | Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem. |
| 39 | Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten. |
| 40 | De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød. |
| 41 | Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm. |
| 42 | For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener, |
| 43 | og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop, |
| 44 | og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie, |
| 45 | forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja! |
