| 1 | Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. |
| 2 | Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris? |
| 3 | Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid. |
| 4 | Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse, |
| 5 | så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv! |
| 6 | Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige. |
| 7 | Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav. |
| 8 | Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde, |
| 9 | og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken, |
| 10 | og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd, |
| 11 | og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake. |
| 12 | Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. |
| 13 | Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd; |
| 14 | men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted. |
| 15 | Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv. |
| 16 | Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige. |
| 17 | Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop, |
| 18 | og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige. |
| 19 | De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede, |
| 20 | og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress. |
| 21 | De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten, |
| 22 | undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav. |
| 23 | Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem. |
| 24 | Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord, |
| 25 | og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst. |
| 26 | Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen |
| 27 | og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene. |
| 28 | Og de bandt sig til Ba'l-Peor og åt av offere til døde, {de. de livløse avgudsbilleder} |
| 29 | og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem. |
| 30 | Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset; |
| 31 | og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig. |
| 32 | Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld; |
| 33 | for de var gjenstridige mot hans {de. Guds.} Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. |
| 34 | De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om, |
| 35 | men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger, |
| 36 | og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare, |
| 37 | og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene. {de. avgudene} |
| 38 | og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ns avguder, og landet blev vanhelliget ved blod. |
| 39 | De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd. |
| 40 | Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. |
| 41 | Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem, |
| 42 | og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd. |
| 43 | Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld. |
| 44 | Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop. |
| 45 | Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet, |
| 46 | og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap. |
| 47 | Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig! |
| 48 | Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja! |