| 1 | Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld! |
| 2 | Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud? |
| 3 | Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil. |
| 4 | Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. |
| 5 | De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke; |
| 6 | de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke. |
| 7 | Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe. |
| 8 | Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem. |
| 9 | Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. |
| 10 | Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. |
| 11 | I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. |
| 12 | Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus, |
| 13 | han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store. |
| 14 | Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn! |
| 15 | Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper! |
| 16 | Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn. |
| 17 | De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet; |
| 18 | men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja! |
