| 1 | Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. |
| 2 | Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. |
| 3 | Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! |
| 4 | Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk. |
| 5 | Dine piler er hvesset(-)folkeferd faller under dig-de trenger inn i hjertet på kongens fiender. |
| 6 | Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav. |
| 7 | Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. |
| 8 | Av myrra og aloè og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek. |
| 9 | Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir. |
| 10 | Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus, |
| 11 | og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham. |
| 12 | Og Tyrus'datter skal søke din yndest med gaver-de rike blandt folket. |
| 13 | Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull. |
| 14 | I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig. |
| 15 | De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott. |
| 16 | I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord. |
| 17 | Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid. |
