1 | Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg. |
2 | Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden, {Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell} den store konges stad. |
3 | Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern. |
4 | For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen. |
5 | De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast. |
6 | Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne. |
7 | Ved østenvind knuste du Tarsis-skib. |
8 | Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela. |
9 | Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel. |
10 | Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet. |
11 | Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld. |
12 | Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn! |
13 | Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt. |
14 | For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden. |