| 1 | Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn? |
| 2 | I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold. |
| 3 | De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv. |
| 4 | Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til, |
| 5 | så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge. |
| 6 | Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre! |
| 7 | La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd! |
| 8 | La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen! |
| 9 | Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort {førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.} enten de er friske eller i brand. |
| 10 | Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod. |
| 11 | Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden. |
