| 1 | Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! |
| 2 | Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet, |
| 3 | og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge? |
| 4 | Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld! |
| 5 | For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? |
| 6 | Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie. |
| 7 | Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld. |
| 8 | Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst, |
| 9 | Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. |
| 10 | Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk. |
