| 1 | Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn. |
| 2 | Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn. |
| 3 | Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede. |
| 4 | Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn! |
| 5 | Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig. |
| 6 | Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land. |
| 7 | Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela, |
| 8 | da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn. |
| 9 | Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du. |
| 10 | Ditt folk bosatte sig i landet; {Kana'n} du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! |
| 11 | Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap. |
| 12 | Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte. |
| 13 | Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans. {de. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig} |
| 14 | Når den Allmektige spreder konger der, {i Kana'n} da sner det på Salmon. {de. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, dss. da omskapes ulykke til lykke} |
| 15 | Et Guds fjell {de. et stort, mektig, høit fjell.} er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell. {de. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige} |
| 16 | Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig. |
| 17 | Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen. {likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, de. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer} |
| 18 | Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud! |
| 19 | Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela. |
| 20 | Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden. |
| 21 | Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld. |
| 22 | Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp, |
| 23 | forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene. |
| 24 | De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen. |
| 25 | Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke. |
| 26 | Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde! |
| 27 | Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem, {fiendene} Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. |
| 28 | Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss! |
| 29 | For ditt tempel i Jerusalems skyld {de. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.} skal konger komme til dig med gaver. |
| 30 | Skjell på dyret i sivet, {de. Egypten} på stuteflokken med folke-kalvene, {de. de hedenske konger med sine folk} som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. |
| 31 | Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud. |
| 32 | I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela, |
| 33 | ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst. |
| 34 | Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene. |
| 35 | Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud! |
