| 1 | Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel. |
| 2 | Og han reiste sin hytte i Salem og sin bolig på Sion. |
| 3 | Der sønderbrøt han buens lyn, skjold og sverd og krig. Sela. |
| 4 | Strålende er du, herlig fremfor røverfjellene. {de. de rovgjerrige verdensriker} |
| 5 | Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender. |
| 6 | Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn. |
| 7 | Du(-)forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred? |
| 8 | Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og blev stille, |
| 9 | da Gud reiste sig til dom for å frelse alle saktmodige på jorden. Sela. |
| 10 | For menneskets vrede blir dig til pris; med enda større vrede omgjorder du dig. |
| 11 | Gjør løfter og gi Herren eders Gud det I har lovt! Alle de som er omkring ham, skal komme med gaver til den Forferdelige. |
| 12 | Han kuer fyrstenes stolte ånd, forferdelig for kongene på jorden. |
