| 1 | Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud! |
| 2 | For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet. |
| 3 | Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner. |
| 4 | De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu. |
| 5 | For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt, |
| 6 | Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene, |
| 7 | Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus. |
| 8 | Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela. |
| 9 | Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison! |
| 10 | De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden. |
| 11 | La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'b, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna, |
| 12 | dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie! |
| 13 | Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden! |
| 14 | Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand, |
| 15 | således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær! |
| 16 | Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre! |
| 17 | La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under! |
| 18 | Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden! |
