| 1 | Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre. |
| 2 | Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela. |
| 3 | Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om. |
| 4 | Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet! |
| 5 | Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt? |
| 6 | Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig? |
| 7 | Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse! |
| 8 | Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme(-)bare de ikke vender tilbake til dårskap. |
| 9 | Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land. |
| 10 | Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. |
| 11 | Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen. |
| 12 | Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde. |
| 13 | Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor. |
