| 1 | En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig. |
| 2 | Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig! |
| 3 | Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen. |
| 4 | Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel. |
| 5 | For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig. |
| 6 | Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst! |
| 7 | På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig. |
| 8 | Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger. |
| 9 | Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn. |
| 10 | For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud. |
| 11 | Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn! |
| 12 | Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig. |
| 13 | For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike. |
| 14 | Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie. |
| 15 | Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. |
| 16 | Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn! |
| 17 | Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig. |
