| 1 | Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. |
| 2 | For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet. |
| 3 | Du sier: Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener: |
| 4 | Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela. |
| 5 | Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling. |
| 6 | For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner, |
| 7 | en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham? |
| 8 | Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig. |
| 9 | Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig. |
| 10 | Du har sønderknust Rahab som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. |
| 11 | Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det(-)du har grunnfestet dem; |
| 12 | nord og syd(-)du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn. |
| 13 | Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd. |
| 14 | Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn. |
| 15 | Salig er det folk som kjenner til jubel; {nemlig over Herren, sin konge} Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. |
| 16 | I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet. |
| 17 | For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn. |
| 18 | For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge. |
| 19 | Dengang talte du i et syn til dine fromme {Guds folk.} og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. |
| 20 | Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje. |
| 21 | Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke. |
| 22 | Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham. |
| 23 | Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham. |
| 24 | Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies. |
| 25 | Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene. |
| 26 | Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. |
| 27 | Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden. |
| 28 | Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham. |
| 29 | Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager. |
| 30 | Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud, |
| 31 | dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger, |
| 32 | da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager. |
| 33 | Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte; |
| 34 | jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber. |
| 35 | Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: |
| 36 | Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. |
| 37 | Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela. |
| 38 | Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede. |
| 39 | Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet. |
| 40 | Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus. |
| 41 | Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer. |
| 42 | Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender. |
| 43 | Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden. |
| 44 | Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet. |
| 45 | Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela. |
| 46 | Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild? |
| 47 | Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn! |
| 48 | Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela. |
| 49 | Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet? |
| 50 | Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød, |
| 51 | at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! |
| 52 | Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen. |
