| 1 | Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste, |
| 2 | å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene |
| 3 | til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar. |
| 4 | For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger. |
| 5 | Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker. |
| 6 | En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette. |
| 7 | Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid. |
| 8 | Men du er høi til evig tid, Herre! |
| 9 | For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt. |
| 10 | Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje. |
| 11 | Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig. |
| 12 | Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han. |
| 13 | De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. |
| 14 | Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne |
| 15 | for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham. |
