| 1 | Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge. |
| 2 | Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord; |
| 3 | av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; |
| 4 | de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet. |
| 5 | Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. |
| 6 | Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter. |
| 7 | frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer. |
| 8 | Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære! |
| 9 | For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals. |
| 10 | Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke! |
| 11 | Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn; |
| 12 | vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; |
| 13 | vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov; |
| 14 | du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung(-) |
| 15 | slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti! |
| 16 | For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod; |
| 17 | til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det; |
| 18 | de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv. |
| 19 | Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer. |
| 20 | Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene; |
| 21 | på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier: |
| 22 | Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap? |
| 23 | Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord. |
| 24 | Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt, |
| 25 | fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning, |
| 26 | så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for, |
| 27 | når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder. |
| 28 | Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig. |
| 29 | Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren, |
| 30 | fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, |
| 31 | derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes. |
| 32 | For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem; |
| 33 | men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke. |
