| 1 | Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede. |
| 2 | De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut. |
| 3 | Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode. |
| 4 | En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet. |
| 5 | Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok. |
| 6 | I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham. |
| 7 | De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett. |
| 8 | De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag. |
| 9 | Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han. |
| 10 | Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø. |
| 11 | Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! |
| 12 | En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke. |
| 13 | Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned. |
| 14 | Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap. |
| 15 | Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud. |
| 16 | Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro. |
| 17 | Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat. |
| 18 | En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv. |
| 19 | Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet. |
| 20 | En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor. |
| 21 | Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem. |
| 22 | Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang. |
| 23 | En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid! |
| 24 | Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. |
| 25 | Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast. |
| 26 | Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham. |
| 27 | Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, {de. bestikkelse} skal leve. |
| 28 | Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut. |
| 29 | Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han. |
| 30 | ¥inenes lys {de. et vennlig blikk.} gleder hjertet; godt budskap gir benene marg. |
| 31 | Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise. |
| 32 | Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand. |
| 33 | Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære. |
