| 1 | Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette. |
| 2 | En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven. |
| 3 | Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren. |
| 4 | Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge. |
| 5 | Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet. |
| 6 | De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre. |
| 7 | Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn. |
| 8 | Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke. |
| 9 | Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn. |
| 10 | Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren. |
| 11 | En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham. |
| 12 | Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap. |
| 13 | Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike. |
| 14 | begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom! |
| 15 | Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren. |
| 16 | Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand? |
| 17 | En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød. |
| 18 | Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste. |
| 19 | Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang. |
| 20 | Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke. |
| 21 | Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede. |
| 22 | Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene. |
| 23 | Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang. |
| 24 | Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende. |
| 25 | En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham. |
| 26 | straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett. |
| 27 | Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann. |
| 28 | Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket. |
