| 1 | Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre. |
| 2 | Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil. |
| 3 | Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren. |
| 4 | Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn. |
| 5 | Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda. |
| 6 | Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet. |
| 7 | Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne. |
| 8 | Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke. |
| 9 | Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme. |
| 10 | Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster. |
| 11 | Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser. |
| 12 | En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter. |
| 13 | En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp. |
| 14 | Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren. |
| 15 | Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre. |
| 16 | Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv. |
| 17 | Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning. |
| 18 | Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham! |
| 19 | Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter. |
| 20 | Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt! |
| 21 | Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang. |
| 22 | Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver. |
| 23 | Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke. |
| 24 | Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn. |
| 25 | Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap. |
| 26 | Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn. |
| 27 | Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord! |
| 28 | Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett. |
| 29 | Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg. |
