| 1 | Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre. |
| 2 | Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse(-)den rammer ikke. |
| 3 | Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg! |
| 4 | Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik! |
| 5 | Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine! |
| 6 | Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart. |
| 7 | Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer. |
| 8 | Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære. |
| 9 | Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn. |
| 10 | En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. {de. den første den beste} |
| 11 | Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap. |
| 12 | Ser du en mann som er vis i egne øine(-)det er mere håp for dåren enn for ham. |
| 13 | Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene. |
| 14 | Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie. |
| 15 | Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn. |
| 16 | Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand. |
| 17 | Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved. |
| 18 | Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper, |
| 19 | er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare! |
| 20 | Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette. |
| 21 | Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann. |
| 22 | En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre. |
| 23 | Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte. |
| 24 | Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik. |
| 25 | Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte. |
| 26 | Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen. |
| 27 | Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake. |
| 28 | En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall. |
