| 1 | Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde! |
| 2 | La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber! |
| 3 | Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge. |
| 4 | Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind? |
| 5 | penlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules. |
| 6 | Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss. |
| 7 | Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt. |
| 8 | Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem. |
| 9 | Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd. |
| 10 | Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte. |
| 11 | Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig! |
| 12 | Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte. |
| 13 | Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld! |
| 14 | Den som velsigner sin venn med høi røst {på en hyklersk måte.} tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse. |
| 15 | Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre. |
| 16 | Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje. |
| 17 | Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre. |
| 18 | Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret. |
| 19 | Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre. |
| 20 | Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. |
| 21 | Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser. |
| 22 | Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham. |
| 23 | Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap! |
| 24 | For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter. |
| 25 | Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, |
| 26 | så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for, |
| 27 | og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker. |
