| 1 | De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven. |
| 2 | For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge. |
| 3 | En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød. |
| 4 | De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem. |
| 5 | Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt. |
| 6 | Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik. |
| 7 | Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam. |
| 8 | Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige. |
| 9 | Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet. |
| 10 | Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er. |
| 11 | En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham. |
| 12 | Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk. |
| 13 | Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet. |
| 14 | Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke. |
| 15 | En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk. |
| 16 | Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge. |
| 17 | Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. {nemlig for å redde ham} |
| 18 | Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene. |
| 19 | Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod. |
| 20 | En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet. |
| 21 | gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld. |
| 22 | Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham. |
| 23 | Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt. |
| 24 | Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren. |
| 25 | Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives. |
| 26 | Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst. |
| 27 | Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, {nemlig for den fattiges nød} får mange forbannelser. |
| 28 | Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige. |
