| 1 | En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom. |
| 2 | Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket. |
| 3 | En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods. |
| 4 | En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned. |
| 5 | En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot. |
| 6 | En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig. |
| 7 | Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget. |
| 8 | Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden. |
| 9 | Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro. |
| 10 | De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv. |
| 11 | All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den. |
| 12 | Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige. |
| 13 | Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys. |
| 14 | En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider. |
| 15 | Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam. |
| 16 | Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede. |
| 17 | Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel! |
| 18 | Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven. |
| 19 | Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke. |
| 20 | Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord(-)det er mere håp for dåren enn for ham. |
| 21 | Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset. |
| 22 | Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt. |
| 23 | Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære. |
| 24 | Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning. |
| 25 | Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget. |
| 26 | Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett. |
| 27 | En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett. |
