| 1 | Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! |
| 2 | For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål. |
| 3 | La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle! |
| 4 | Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine. |
| 5 | Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! |
| 6 | Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. |
| 7 | Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde! |
| 8 | Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben. |
| 9 | Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling! |
| 10 | Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most. |
| 11 | Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig! |
| 12 | For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær. |
| 13 | Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; |
| 14 | for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. |
| 15 | Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. |
| 16 | Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre. |
| 17 | Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. |
| 18 | Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig. |
| 19 | Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand. |
| 20 | Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned. |
| 21 | Min sønn! La dem {visdom og klokskap.} ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap! |
| 22 | Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals. |
| 23 | Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot. |
| 24 | Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt. |
| 25 | Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige! |
| 26 | For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges. |
| 27 | Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den! |
| 28 | Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen(-)når du kan gjøre det straks! |
| 29 | Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig! |
| 30 | Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt! |
| 31 | Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier! |
| 32 | For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund. |
| 33 | Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han. |
| 34 | Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde. |
| 35 | De vise arver ære, men dårene får skam til lønn. |
