| 1 | Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham: |
| 2 | Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn? |
| 3 | Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger! |
| 4 | Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, |
| 5 | forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger. |
| 6 | Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen! |
| 7 | La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu! |
| 8 | Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå! |
| 9 | Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett! |
| 10 | En god hustru(-)hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd. |
| 11 | Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke. |
| 12 | Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager. |
| 13 | Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. |
| 14 | Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra. |
| 15 | Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen. |
| 16 | Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård. |
| 17 | Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke. |
| 18 | Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten. |
| 19 | Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen. |
| 20 | Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige. |
| 21 | Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull. |
| 22 | Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning. |
| 23 | Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste. |
| 24 | Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen. |
| 25 | Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid. |
| 26 | Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. |
| 27 | Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. |
| 28 | Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne: |
| 29 | Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle. |
| 30 | Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises. |
| 31 | Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter. |
