| 1 | Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand, |
| 2 | så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap! |
| 3 | For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge; |
| 4 | men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd. |
| 5 | Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. |
| 6 | På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det. |
| 7 | Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord! |
| 8 | La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus, |
| 9 | forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år, |
| 10 | forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus, |
| 11 | så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, |
| 12 | Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning, |
| 13 | så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig! |
| 14 | Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten. |
| 15 | Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde! |
| 16 | Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene? |
| 17 | La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig! |
| 18 | Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru! |
| 19 | Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken! |
| 20 | Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? |
| 21 | For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier. |
| 22 | Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer. |
| 23 | Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller. |
