| 1 | Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag, |
| 2 | har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord, |
| 3 | så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham, |
| 4 | unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund, |
| 5 | frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd! |
| 6 | Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis! |
| 7 | Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, |
| 8 | sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde. |
| 9 | Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn? |
| 10 | Du sier: La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile! |
| 11 | Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold. |
| 12 | En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn, |
| 13 | som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene, |
| 14 | som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter. |
| 15 | Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham. |
| 16 | Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel: |
| 17 | Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, |
| 18 | et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde, |
| 19 | den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre. |
| 20 | Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! |
| 21 | Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! |
| 22 | Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig. |
| 23 | For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet, |
| 24 | så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. |
| 25 | Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast! |
| 26 | For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel. |
| 27 | Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op? |
| 28 | Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd? |
| 29 | Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne. |
| 30 | Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult? |
| 31 | Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi. |
| 32 | Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt. |
| 33 | Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut. |
| 34 | For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag; |
| 35 | han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver. |
