| 1 | Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig! |
| 2 | Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten! |
| 3 | Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle! |
| 4 | Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning, |
| 5 | forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord. |
| 6 | For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter, |
| 7 | og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt, |
| 8 | som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus, |
| 9 | i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke. |
| 10 | Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte. |
| 11 | Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus. |
| 12 | Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun. |
| 13 | Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham: |
| 14 | Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter; |
| 15 | derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig. |
| 16 | Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn. |
| 17 | Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloè og kanel. |
| 18 | Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov! |
| 19 | For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort; |
| 20 | pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem. |
| 21 | Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham. |
| 22 | Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes, |
| 23 | inntil pilen kløver hans lever(-)likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv. |
| 24 | Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord! |
| 25 | La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier! |
| 26 | For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel; |
| 27 | fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere. |
