| 1 | Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre. |
| 2 | Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes; |
| 3 | ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit: |
| 4 | Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn. |
| 5 | Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige! |
| 6 | Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet; |
| 7 | min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber. |
| 8 | Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem. |
| 9 | De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap. |
| 10 | Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! |
| 11 | For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den. |
| 12 | Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd. |
| 13 | frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. |
| 14 | Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til. |
| 15 | Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er. |
| 16 | Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. |
| 17 | Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig. |
| 18 | Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. |
| 19 | Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. |
| 20 | På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier; |
| 21 | derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere. |
| 22 | Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid. |
| 23 | Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. |
| 24 | Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann. |
| 25 | Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født, |
| 26 | før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. |
| 27 | Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen. |
| 28 | Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder, |
| 29 | da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller(-) |
| 30 | da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; |
| 31 | jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. |
| 32 | Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier. |
| 33 | Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! |
| 34 | Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper. |
| 35 | For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren. |
| 36 | Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden. |
