1 | Høisangen av Salomo. |
2 | Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin. |
3 | Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig. |
4 | Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig. |
5 | Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper. |
6 | Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet. |
7 | Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder? |
8 | Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter! |
9 | Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne! |
10 | Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene. |
11 | Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på. |
12 | Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft. |
13 | Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster. |
14 | Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder. |
15 | Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer. |
16 | Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt. |
17 | Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft. |