| 1 | Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet. |
| 2 | Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. |
| 3 | Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. |
| 4 | Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. |
| 5 | Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer. |
| 6 | Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. |
| 7 | Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig. |
| 8 | Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell! |
| 9 | Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals. |
| 10 | Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter! |
| 11 | Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. |
| 12 | En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. |
| 13 | Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, |
| 14 | nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloètrær og alle de beste velluktende urter. |
| 15 | En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. |
| 16 | Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme til sin have og ete dens kostelige frukt! |
