| 1 | Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd. |
| 2 | Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer. |
| 3 | Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr. |
| 4 | Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus. |
| 5 | Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker. |
| 6 | Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd! |
| 7 | Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer. |
| 8 | Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler |
| 9 | og din gane som edel vin! (-){brudens ord.} Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale. |
| 10 | Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå. |
| 11 | Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene! |
| 12 | La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet. |
| 13 | Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig. |
