| 1 | For Herren skal forbarme sig over Jakob og igjen utvelge Israel og bosette dem i deres land, og fremmede skal slå sig sammen med dem og holde sig til Jakobs hus. |
| 2 | Og folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen, og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til træler og trælkvinner, og de skal nu holde dem fanget som har holdt dem selv fanget, og herske over sine voldsherrer. |
| 3 | På den dag Herren gir dig ro for din møie og din angst og for den hårde trældom som blev lagt på dig, |
| 4 | da skal du istemme denne spottesang over Babels konge og si: Se, hvad ende det har tatt med voldsherren, med trengselsstedet! |
| 5 | Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir, |
| 6 | som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel. |
| 7 | All jorden har nu fått hvile og ro; de bryter ut i jubelrop. |
| 8 | Også cypressene gleder sig over dig, Libanons sedrer: Siden du falt og blev liggende, stiger ingen hugger op til oss. |
| 9 | Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot dig; for din skyld vekker det dødninger, alle jordens fyrster; det får alle folkenes konger til å stå op fra sine troner. |
| 10 | De tar alle til orde og sier til dig: Også du er blitt kraftløs som vi; du er blitt lik oss. |
| 11 | Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang; under dig er redt et leie av ormer, og ditt dekke er makk. |
| 12 | Hvor er du ikke falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag! |
| 13 | Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige op, høit over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord, |
| 14 | jeg vil stige op over skyenes topper, jeg vil gjøre mig lik den Høieste. |
| 15 | Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn. |
| 16 | De som ser dig, skal stirre på dig, undres over dig og si: Er dette den mann som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve, |
| 17 | som gjorde jorderike til en ørken og rev ned dets byer, og som ikke slapp sine fanger hjem? |
| 18 | Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus; |
| 19 | men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist, du ligger dekket av drepte, som er gjennemboret av sverd, og som kastes ned i en stengrav(-)lik et nedtrådt åtsel. |
| 20 | Du skal ikke bli jordet som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet; ugjerningsmenns avkom skal aldri mere nevnes. |
| 21 | Gjør et blodbad på hans sønner for deres fedres misgjerning! De skal ikke få reise sig og ta jorden i eie og fylle jorderike med byer. |
| 22 | Jeg vil reise mig mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil utrydde av Babel både navn og levning, både barn og barnebarn, sier Herren. |
| 23 | Og jeg vil gjøre det til et hjem for pinnsvin og fylle det med vannpytter, og jeg vil feie det bort med ødeleggelsens feiekost, sier Herren, hærskarenes Gud. |
| 24 | Herren, hærskarenes Gud, har svoret og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje, og det jeg har besluttet, det skal stå fast. |
| 25 | Jeg vil knuse Assur i mitt land og trede ham ned på mine fjell, og hans åk skal tas fra dem, og hans byrde skal løftes fra deres skulder. |
| 26 | Dette er det råd som er tatt om all jorden, og dette er den hånd som er rakt ut over alle folkene; |
| 27 | for Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det, og hvem gjør det til intet? Og hans hånd er det som er utrakt, og hvem kan vende den bort? |
| 28 | I kong Akas'dødsår kom dette utsagn: |
| 29 | Gled dig ikke, hele du Filisterland, fordi den stav som slo dig, er brutt i stykker! For av ormens rot skal en basilisk komme frem, og dens frukt er en flyvende serafslange. |
| 30 | Og de ringeste blandt de ringe skal finne rikelig føde, og de fattige hvile i trygghet, og jeg vil drepe din rot ved hunger, og din levning skal han {fienden} slå ihjel. |
| 31 | Hyl, du port! Skrik, du by! Skjelv, hele du Filisterland! For fra Norden kommer en røk, og blandt fiendens skarer er det ingen som ligger efter. |
| 32 | Hvad skal vi da svare hedningefolkets sendebud? (-)At Herren har grunnfestet Sion, og at der finner de ly de elendige i hans folk. |
