| 1 | Utsagn om Moab. Ja, i en natt blir Ar-Moab ødelagt, gjort til intet; ja, i en natt blir Kir-Moab ødelagt, gjort til intet. |
| 2 | De stiger op til huset {avgudstemplet.} og til Dibon på offerhaugene for å gråte; på Nebo og på Medeba skal Moab hyle; hvert hode er skallet, hvert skjegg avskåret. |
| 3 | På dets gater binder de sekk om sig; på dets tak og på dets streder skal alle hyle og la sine tårer strømme. |
| 4 | Hesbon og El'le skriker så det høres like til Jahas; derfor klager Moabs krigsmenn, Moabs sjel skjelver. |
| 5 | Mitt hjerte klager over Moab, dets flyktninger kommer like til Soar, den treårige kvige; for de går gråtende opover bakken til Luhit, på veien til Horona'm løfter de klagerop over ødeleggelsen. |
| 6 | Nimrims vann blir til ørkener, gresset tørker bort, med urtene er det forbi, det finnes ikke mere et grønt strå. |
| 7 | Derfor bærer de det som de har samlet sammen, sitt opsparte gods, over Vidjebekken. {Moabs sydgrense} |
| 8 | Ja, klagerop lyder rundt omkring i Moabs land; like til Egla'm når dets hyl, og til Be'r-Elim; |
| 9 | for Dimons vann er fulle av blod. Ja, jeg vil la ennu mere komme over Dimon(-)en løve skal falle over de undkomne av Moab, over levningen i landet. |
