| 1 | Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett, |
| 2 | og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land. |
| 3 | Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre, |
| 4 | de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart. |
| 5 | Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig. |
| 6 | For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke. |
| 7 | Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er. |
| 8 | Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt. |
| 9 | I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale! |
| 10 | Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke. |
| 11 | Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender! |
| 12 | De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre. |
| 13 | På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by. |
| 14 | For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug {Ofel-haugen i Jerusalem} og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap- |
| 15 | inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog. |
| 16 | Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark. |
| 17 | Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid. |
| 18 | Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder. |
| 19 | Men det skal hagle når skogen {fiendens veldige hær.} styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. |
| 20 | Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot! |
