| 1 | Israel er et frodig vintre, som bærer frukt; jo mere frukt han fikk, desto flere alter bygget han; jo bedre det gikk hans land, desto vakrere billedstøtter gjorde han sig. |
| 2 | Deres hjerte er falskt, nu skal de bøte; han {Herren.} skal bryte ned deres altere og ødelegge deres billedstøtter; |
| 3 | ja, nu skal de si: Vi har ingen konge; for vi har ikke fryktet Herren, og kongen, hvad kan vel han gjøre for oss? |
| 4 | De har talt tomme ord, svoret falsk, inngått forbund, og retten skyter op som giftige urter på markens furer. |
| 5 | For Bet-Avens {de. Betels} kalv er Samarias innbyggere i angst; ja, dens {kalvens, avgudens.} folk sørger over den, og dens avgudsprester skjelver for den(-)for dens herlighet, fordi den er ført bort fra dem. |
| 6 | Også den skal føres til Assur, som en gave til kong Jareb; skam skal Efra'm høste, og Israel skal skamme sig over sitt råd. |
| 7 | Samarias konge skal bli borte som en spån på vannets flate. |
| 8 | Og Avens offerhauger, Israels synd, skal tilintetgjøres; torner og tistler skal skyte op på deres altere, og de skal si til fjellene: Skjul oss! og til haugene: Fall over oss! |
| 9 | Fra Gibeas dager av har du syndet, Israel! Der {i gibe'ttenes synd.} er de blitt stående, uten at krigen mot nidingene har nådd dem i Gibea. |
| 10 | Efter min lyst vil jeg tukte dem, og folkeslag skal samles imot dem, når jeg binder dem fast til begge deres misgjerninger. |
| 11 | Efra'm er en opøvd kvige, som gjerne vil treske, men jeg legger et åk på dens fagre hals; jeg vil spenne Efra'm for, Juda skal pløie, Jakob skal harve. |
| 12 | Så eder en sæd, som rettferdigheten krever, få eder en høst efter kjærlighetens bud, bryt eder nytt land! For nu er det tiden til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over eder. |
| 13 | I har pløid ugudelighet, I har høstet urett, I har ett løgnens frukt; for du har satt din lit til din ferd og til dine mange helter. |
| 14 | Derfor skal det reise sig et krigsbulder blandt dine stammer, og alle dine festninger skal ødelegges, likesom Salman {kanskje Salmanassar.} ødela Bet-Arbel på stridens dag, da både mor og barn blev knust. |
| 15 | Sådant skal Betel føre over eder for eders store ondskaps skyld; når det lysner til dag, er det ute, aldeles ute med Israels konge {Hosea.} |
