| 1 | Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen. |
| 2 | Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham, |
| 3 | og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket, {nemlig for den ytre verden} |
| 4 | så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: |
| 5 | Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel! |
| 6 | Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloètrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet! |
| 7 | Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag {sannsynligvis et felles navn på amalekittenes konger} skal hans konge være, ophøiet hans kongerike! |
| 8 | Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler. |
| 9 | Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig! |
| 10 | Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger. |
| 11 | Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den. |
| 12 | Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig: |
| 13 | Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier. |
| 14 | Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager. |
| 15 | Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket, |
| 16 | så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: |
| 17 | Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten. |
| 18 | Edom blir ham underlagt, og Se'r, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel. |
| 19 | En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit. |
| 20 | Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne. |
| 21 | Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede; |
| 22 | men enda skal Kain {kenittenes stamfar står i stedet for folket selv} bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap. |
| 23 | Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje? |
| 24 | Skiber kommer fra Kittims kyst, {Kittim er egentlig Kypern, og i videre mening øene og kystene nordvest for Jødeland} de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han {han som kommer fra Kittims kyst} skal gå til grunne. |
| 25 | Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei. |
