| 1 | Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl, |
| 2 | kom de(-)både Gads barn og Rubens barn(-)og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger: |
| 3 | Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'le og Sebam og Nebo og Beon, |
| 4 | det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe. |
| 5 | Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan! |
| 6 | Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her? |
| 7 | Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem? |
| 8 | Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet; |
| 9 | da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem. |
| 10 | Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa: |
| 11 | Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde(-) |
| 12 | ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren. |
| 13 | Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine. |
| 14 | Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel; |
| 15 | for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk. |
| 16 | Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn, |
| 17 | men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere. |
| 18 | Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv; |
| 19 | for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan. |
| 20 | Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen, |
| 21 | og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine, |
| 22 | og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn. |
| 23 | Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder. |
| 24 | Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt! |
| 25 | Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt; |
| 26 | våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer; |
| 27 | men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier. |
| 28 | Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer. |
| 29 | Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom; |
| 30 | men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ns land, sammen med eder andre. |
| 31 | Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre; |
| 32 | Vi vil dra væbnet over til Kana'ns land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan. |
| 33 | Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring. |
| 34 | Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer |
| 35 | og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha |
| 36 | og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet. |
| 37 | Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'le og Kirjata'm |
| 38 | og Nebo og Ba'l-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn. |
| 39 | Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort. |
| 40 | Og Moses gav Makir, {nemlig hans efterkommere} Manasses sønn, Gilead, og han bodde der. |
| 41 | Og Ja'r, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres {amorittenes} landsbyer; og han kalte dem Ja'rs byer. |
| 42 | Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn. |
