| 1 | Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark. |
| 2 | Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid. |
| 3 | Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld? |
| 4 | For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø; |
| 5 | men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet(-)han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor. |
| 6 | Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld. |
| 7 | I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa: |
| 8 | Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig; |
| 9 | men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud. |
| 10 | Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det: |
| 11 | Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. |
| 12 | Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord? |
| 13 | Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot. |
| 14 | La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. |
| 15 | Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss! |
| 16 | Men han sa: Er også I ennu uforstandige? |
| 17 | Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei? |
| 18 | Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. |
| 19 | For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse. |
| 20 | Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent. |
| 21 | Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon. |
| 22 | Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd. |
| 23 | Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss. |
| 24 | Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus. |
| 25 | Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig! |
| 26 | Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder. |
| 27 | Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord. |
| 28 | Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund. |
| 29 | Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der. |
| 30 | Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem, |
| 31 | så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud. |
| 32 | Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien. |
| 33 | Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk? |
| 34 | Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker. |
| 35 | Da bød han folket sette sig ned på jorden, |
| 36 | og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket. |
| 37 | Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle. |
| 38 | Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn. |
| 39 | Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan. |
