| 1 | For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. |
| 2 | Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. |
| 3 | Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet, |
| 4 | og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted. |
| 5 | Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså. |
| 6 | Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? |
| 7 | De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården! |
| 8 | Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første! |
| 9 | Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning. |
| 10 | Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også. |
| 11 | Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: |
| 12 | Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. |
| 13 | Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning? |
| 14 | Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig. |
| 15 | Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god? |
| 16 | Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt. |
| 17 | Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien: |
| 18 | Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden |
| 19 | og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå. |
| 20 | Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. |
| 21 | Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! |
| 22 | Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi. |
| 23 | Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader. |
| 24 | Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre. |
| 25 | Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. |
| 26 | Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, |
| 27 | og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, |
| 28 | likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. |
| 29 | Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham. |
| 30 | Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn! |
| 31 | Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn! |
| 32 | Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder? |
| 33 | De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt! |
| 34 | Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham. |
